Skip to content

Koret som eksistensiell arena!

February 3, 2013
 Macro II

Kormusikk er et unikt fenomen. Grunnen til dette er at koret består av individuelle stemmer som hver og én er enestående. Hvert eneste kor i verden har en egen, personlig klang fordi stemmen er skapt inne i den enkeltes kropp og ikke gjennom et ytre instrument. Grex Vocalis har alltid fremstått som et kor hvor denne koristiske særegenheten er ivaretatt og kultivert. Koret har, gjennom sin dirigent Carl Høgset, dyrket frem en ”grexklang” som er umiskjennelig i sin fargerikdom og fylde, og dette gir hver musikalske tolkning en kvalitet som bare Grex Vocalis kan oppvise.

Denne egenskapen av å være et flerstemmig ensemble bestående av individuelle, personlige røster gjør også koret til en mektig metafor. Dette får meg til å tenke på Mikhail Bakhtins filosofi om polyfonibegrepet – ikke i musikalsk forstand, men som modell for menneskelig samhandling og erkjennelse. Bakhtin mener at den enkeltes identitetsfølelse ikke tilhører individet alene, men deles med alle andre gjennom skapende fellesskap og dialog. (Fra teksten Towards a Philosophy of the Act (Om handlingens filosofi), skrevet av Mikhail Bakhtin 1919–21, men oppdaget først i 1972.)

Bevisstheten om ens egen identitet er avhengig av en aktiv relasjon til andre mennesker. Jeg forstår det slik at bevisstheten om en selv står i et dialogisk forhold til andre gjennom en bevissthet om jeg-og-de-andre. Jeg opplever altså meg selv også slik andre opplever meg. Andre mennesker står ikke bare overfor meg fra det ytre, men også i mitt eget indre. Samtidig er jeg og de andre selvstendige identiteter og personligheter. Men, som Bakhtin sier, for at ikke min personlighet for meg skal fremstå som formløs og flyktig, kreves det en dialog mellom meg og andre.

Jeg får en fullverdig bevissthet om meg selv bare ved å utsette meg for det bilde av meg som andre har.

I et kor møter hvert enkelt kormedlem denne utfordringen hele tiden, ikke bare i et naturlig sosialt samvær, men også gjennom et intimt skapende samvær i musikk. Den resonans, eller respons, som oppstår mellom meg og de andre, gjør at jeg løftes ut av min ego-bevissthet og opplever meg selv i en bredere, fellesskapelig kontekst. Men det skjer ikke uten at jeg erkjenner det ansvar som responsen krever. Vi har en forpliktelse til å være deltagende fordi det også kreves av de andre i koret for at de skal kunne oppleve samme resonans og sammenheng av den virkeligheten som er koret og korets klang.

Koret, som metafor, kan derfor ses på som en utvidelse av det enkelte kormedlemmets bevissthet om egen identitet gjennom aktiv (villet) deltagelse. Det er dette som ligger i Bakhtins definisjon av ‘væren’ –  menneskets eksistensbevissthet. Men Bakhtin går lenger. Han beskriver en forestilling om en tredje bevissthet som befatter seg med både meg selv og de andre ved at den stiller seg midt imellom som en dialektisk mellomværen; en bevissthet om en størrelse utenfor den ene og den andre med et utvidet meningsperspektiv. I et kor kan denne tredje bevisstheten være opplevelsen av selve kormusikken, siden den tar opp i seg de enkelte kormedlemmenes unike individualitet og relasjoner dem imellom.

Denne tredje bevisstheten er aldri klarere enn når den deltar i dialog med et publikum. Det husker jeg best fra min tid i Grex – en gang på 70-tallet – da Carl og Grex Vocalis og publikum lot seg leke av musikken i den grad at hårene reiste seg i nakken! Slik opplever jeg koret stadig, som denne enestående tredje bevissthet om hva alt i bunn og grunn handler om her i verden.

Leave a Comment

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: