Skip to content

Er all kreativitet kunstnerisk?

February 3, 2013

Gesture I

Selvsagt ikke. Alle mennesker er kreative, men alle mennesker er ikke kunstnere av den grunn! Så hvor skal grensen settes? Og hvilke kriterier legger vi til grunn for den type kreativitet som anses å være kunstnerisk? Bortsett fra at verketsom regel er en indikasjon på fullendt kunstnerisk kreativitet, er det mulig å øve seg i kreativ tenkning som sådan, uten at det resulterer i et verk? Hva har kunstnere å lære bort når det gjelder tenkning, før tenkningen manifisterer seg i et uttrykk?

Kanskje kan en nærmere undersøkelse av begrepet estetikk være et fruktbart utgangspunkt. Estetikk, av det greske ordet «aisthesis»,  handler jo om sansning; vår evne til å gi uttrykk for en sansning – «å synse» – å ta beslutninger om hva vi liker og ikke liker på grunnlag av en ren skjønnsmessig «estimering» (fra det latinske ordet «aestimatio» =  verdsetting, som også ligger til grunn for begrepet estetikk).

Så enkelt kan det sies, men så enkelt er det nok ikke. Estetikkens problem, som akademisk disciplin, er at selve begrepet ikke lar seg fange inn av en gitt definisjon. Ikke minst innen et historisk perspektiv, fra Platons idé om det skjønne til den moderne filosofiske estetikkens mange, mange avskygninger. Her er det et utall tolkninger av begrepet estetikk, oppstått som frukter av sin tids tenkemåter og tidsånd.

Som et allment begrep i dagens samfunn, slik det brukes innen hverdagens terminologi, f.eks. i begreper som ‘estetiske fag’, ‘estetiske omgivelser’ eller ‘estetiker’, er det likevel en felles forståelse som gjør seg gjeldende, og det handler nettopp om et fenomen eller egenskap som hviler på subjektive, skjønnsmessige kvalitetskriterier; kriterier som ikke kan måles, veies eller bevises.

Innen en gitt kultur vil det alltid oppstå konvensjoner om hva som har «estetisk» verdi eller ikke. Disse kulturbetingede estetiske lovmessighetene er det som ligger til grunn for den gitte kulturens uttrykkskarakter, enten den viser seg i bygninger, parker, kunsten, språket, etiketten eller andre ytringer i samfunnet. Det dreier seg om et sett med estetiske preferanser – kalt poïetikk – som utgjør en fundamental kulturfaktor. Dette ser vi klarest når vi reiser til andre fjerntliggende kulturer: det blir da tydelig at deres estetiske lovmessigheter er annerledes enn våre.

Så hva er estetisk tenkning i et videre perspektiv og hva avgjør det vi kan kalle estetisk kvalitet? Det må ligge på et litt mindre konkret plan; på et mer allment nivå som gjelder globalt, ikke bare lokalt. Dermed har vi i alle fall ryddet av veien en god del tolkningsmuligheter som er knyttet til vår lokale kulturs særegne oppfatninger, både i et historisk og et samtidig perspektiv. Og dette er mitt utgangspunkt for denne artikkelen: At kreative tenkemåter og estetiske forståelsesmodeller også har en global, universell dimensjon som transcenderer de spesifikke egenskapene som kjennetegner hver enkelt kultur især. Og at denne estetiske dimensjonen også transcenderer kunstverket. Det er denne jeg skal prøve å illustrere, ut fra den ringe innsikt som mitt eget fagområde tilbyr omkring estetiske problemstillinger.

Kreativ tenkning er, som nevnt, en allmenn egenskap. Fra vi er født jobber hjernen kreativt, i den forstand at barnet, ut fra såkalte psykodynamiske teorier, videreutvikler seg stadig i evnen til å gestalte den virkeligheten som omgir det. Barnet skaper en forståelse av alle de sanselige inntrykk det møter, gjennom en tenkemåte som er improvisasjon i høyeste potens. Avgjørelser tas på løpende bånd – og »feilene» blir stadig færre etter hvert som barnet vokser til. På samme måte som en improviserende musiker skaper musikken gjennom et vekselspill – eller dialektikk – mellom den totale hengivelse til øyeblikkets begivenhet på den ene siden og den kontrollerte, overordnede strategi på den andre. Altså, den kreative dynamikken ligger i spenningsfeltet mellom disse to tilsynelatende uforenelige polariteter: øyeblikk vs varighet, eller nu’et vs tiden.

Fra retorikkens teorier finnes det greske begrepet «kairos», som en betegnelse på den retoriske situasjonen som oppstår i møtet mellom det som var og det som kommer; det punktet der »alt kommer sammen», hvor alt stemmer og »går opp i en høyere enhet». Det kan også tolkes som det punktet der den gode retoriker så å si har vunnet sitt publikum. Innen de »temporale» kunstarter, som scenekunst, film og musikk, er dette det magiske, henrivende øyeblikk…

Med erfaring utvikles evnen til å huske hva som er gjort, å tenke fremover på hva som skal gjøres og, ikke minst, bli fortrolig med det som skapes i nu’et. Vi lærer etter hvert å slappe av med tilværelsen, og å »ta ting som de kommer» og å ta initiativ til utforsking med den trygghet som erfaring gir. Vi improviserer vår vei gjennom hvert sekund av våre liv, ved hele tiden å ta uforutsigbare beslutninger basert på den innsikt i tilværelsens egenskaper vi til da har ervervet oss. Du møter alle av døgnets uforutsette hendelser – store som små – med improvisatorisk rutine og selvfølgelighet, som for eksempel i en samtale, der relevante tanker formuleres fortløpende straks de forekommer. Dette er kreativitet som alle mennesker utfører ustanselig, og det er en virksomhet som kan øves opp, gjennom hele livet, til et ytterst sofistikert nivå. Men er det kunst? Har dette med estetikk å gjøre?

Det kan ha med kunst å gjøre, og det kan ha med estetikk å gjøre, men som regel har det bare med å ta et praktisk valg, for å utføre en handling på en effektiv måte og generelt styre en selv gjennom tilværelsens uopplatelige krav til beslutninger. Dilemmaer oppstår som perler på en snor og avgjørelser må tas hele tiden. Det ekstraordinære ved kunstnerisk kreativitet er at den er styrt av en vilje til å løse estetiske problemstillinger for derved, som nevnt, å skape en representasjon av en kunstnerisk idé – altså selve verket. Prosessen ligner allmenn kreativ tenkemåte, men intensjonen er en annen.

Vi kjenner alle myten om den eksentriske og gåtefulle kunstneren med de kryptiske titlene på sine verk; kunstneren som ikke er forstått av samfunnet – og som heller ikke selv forventer å bli forstått. Selv om enkelte kunstnere stadig bestreber seg på å understøtte denne myten gjennom sin livsstil og andre sosiale signaler, er det likevel en ufravikelig utfordring som alle kunstnere konfronteres med – at selv den mest abstrakte idé må gis et konkret uttrykk.  Og at denne prosessen representerer en tankevirksomhet der pragmatikken går hånd i hånd med poesien. Det vil sikkert overraske en del legfolk den dag idag å få vite at kunstnere som regel er meget sofistikerte tenkere. Enten det er skapende eller utøvende kunstnere, er dynamikken i deres kunstneriske ambisjoner koblet til effektive kreative tenkemåter. En god idé blir umiddelbart diktet til et konsept, som igjen underlegges de mulighetene deres medium rommer for å skape en konkret ytre representasjon, enten det blir til en skulptur, en musikalsk komposisjon eller en roman. Denne produktive tenkemåten er ikke utelukkende basert på en lineær, logisk prosess, men også – samtidig – på en lateral tilnærmelse for problemløsing som overgår enhver state-of-the-art datamaskin. Den «laterale» tilnærmelsesmåten handler om å hoppe bukk over logisk systematikk og våge å betrakte en problemstilling fra «uhørte» vinkler. Det krever et overbevisende mot og en moden erfaring i å forfølge intuitive innfall og spontane beslutninger. Dersom det vitenskapelige akademiske miljø hadde erkjent denne «kunstnerkompetansen» hadde våre forskningsinstitusjoner anvendt kunstnere i langt større grad i spørsmål om planlegging og etablering av problemstillinger, og – ikke minst – i generering av idéer til løsninger som aldri ville ha forekommet ut fra en systematisk vitenskapelig metode. (Her i Norge er kunstfaglig forskning enda ikke anerkjent som en legitim forskningsdisciplin.)

Kan jeg si det slik at en produktiv tenkemåte som både er basert på en lineær, logisk prosess og samtidig på en lateral tilnærming som våger å hoppe bukk over logisk systematikk og våge problemløsninger fra uhørte vinkler, noe som krever både mot og  erfaring i å forfølge og gi form til intuitive innfall og spontane beslutninger kan kalles en kunstnerisk forskningsdisiplin eller metode?

Paradokset er at selv de kunstfaglige institusjonene har ikke erkjent at kreativ tenkning kan utgjøre et potensial for forskning omkring pedagogiske prosesser og utvikling av metoder de selv anvender. De kunstfaglige undervisningsmetodene er stadig i overveiende grad underlagt vitenskapens metodikk og tilnærmelsesmåter, særlig innen de teoretiske fagene, der estetisk anvendelse er nærmest fraværende; det legges mye mer vekt på ren kunnskapservervelse enn på å oppnå innsikt i den kunstneriske visdom og estetiske klokskap som kunnskapen representerer.

Konsekvensen av en slik vitenskapelig tilnærmelse og tenkemodus er at innen ethvert kunstnerisk fagområde, definert av det medium, eller materiale, som er knyttet til det respektive uttrykket, har utviklet seg en så unik og fagspesifikk terminologi at muligheten for innsikt i andre kunstfaglge discipliner enn ens eget er effektivt utelukket. Dermed avskjæres muligheten for å utvikle vidsyn omkring sitt eget fagfelt gjennom fruktbar interaksjon med andre fagfelt. Grunnlaget for utvikling av dumhet er derved lagt.

Nå skal ikke denne artikkelen dreie seg om en undervisningsmetodikk basert på estetiske tenkemåter, men heller holde fast på det spørsmålet som ble stilt innledningsvis: Hva har kunstnere å lære bort når det gjelder tenkning?

Picasso skal en gang ha sagt, »Jeg leter ikke – jeg finner». I dette ligger en holdning til kreativ tenkning som er kjernen i den kunstnerkompetansen som er omtalt tidligere: den fantasien som skal til for å øyne det potensialet for opplevelsesrikdom som ligger i nær sagt hva som helst. Og det er bare den kreative, estetiske tenkemåten som kan avdekke dette potensialet og utvikle et konsept i prosessen frem mot et uttrykk. Dette er diktning. Enhver kunstner dikter seg en forestilling om det kunstneriske potensial en idé måtte romme. Dette gir impuls til en reflekterende, konstruktiv type tenkning hvor intuisjon og estetiske preferanser får råde.

Det er nettopp denne frie, undrende tenkemåten som er grunnlaget i kunstnerisk kreativ tenkning, om det så ender med et verk eller ikke. Og det er dette som kan utgjøre et fruktbart grunnlag innen f.eks. undervisningen av de såkalte estetiske fag i grunnskolen. Målet er ikke å dyrke frem små kunstnere, men å stimulere en tenkemåte som også kunstnere kultiverer, fordi den er en ren videreføring av «barnesinnets» unike egenskaper. Det handler om på en uredd måte å gripe fatt i det ubegripelige og danne seg en forestilling om det, og å ha kontakt med den stadig modnere intuisjonen og la den få en plass i vurderingen av sansenes konstante opptak av stimuli. (Kall det estetisk prosess, eller «aesthetical process», for dem som vil forfølge dette tema på f.eks. Internett.)

I bunn og grunn er det snakk om å utvikle evnen til å tenke fritt – som en egen kapasitet – og samtidig ivareta kunstnerens tenkemåter på lik linje med den lineære, logiske. Det er ikke snakk om et enten-eller, men et både-og. Bare på denne måten mener jeg at vi kan mobilisere og utvikle et sinnets modus som, f.eks., kan møte den tiltagende strømmen av informasjon vi utsettes for idag gjennom de elektroniske kommunikasjonsmediene. For skoleelever vil utvikling av tenkning ha en klar overføringsverdi til forståelsen av all faglig kunnskapservervelse, og for det voksne  menneske utgjør denne utvidete tenkemåten grunnlaget til å dyrke ettertanken og optimalisere opplevelsen av opplevelse! Dette må da være viktig – å skape en tenkende kultur,hvor estetisk overveielse er knyttet til alle beslutninger i samfunnet, som en selvfølgelig faktor.

Leave a Comment

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: