Skip to content

Om interdisiplinær tenkning innen kunstfaglig utdanning

February 2, 2013

Akvareller Risør07 029

(Foredrag holdt ved åpningen av studieåret 2004 ved KHiO)

Jeg liker å tenke meg følgende: To mennesker har truffet hverandre i et selskap og blir etter hvert veldig engasjert i samtale om en film de begge nylig har sett. De diskuterer alt fra dramaturgiens retorikk og hendelsenes skjulte metaforer, til skuespillets troverdighet og bildenes estetiske kvaliteter. Filmen blir gjenstand for en inngående analytisk betraktning som etter hvert utvides til å omfatte andre aktuelle kunstverk, for å underbygge og illustrere momenter som dukker opp under samtalen. En utstilling av skulpturer, en teaterforestilling, en klassisk roman, et musikkverk – andre verk som tydeliggjør enkelte sider ved filmen fordi samme problemstilling er tolket og formidlet, men gjennom et annet medium. Samtalen beveger seg snart på et nivå der de forskjellige verkene – også den aktuelle filmen som startet det hele – blir brukt som referanser for å avklare kunstneriske hensikter, uavhengig av hvilket materiale som endelig brukes til å gi uttrykk for dem.

Når selskapet omsider løser seg opp – spør de hverandre med høflig nysgjerrighet hva de arbeider med. Først da får de greie på hva den andre gjør – og begge viser seg å være kunstnere, for så vidt ikke særlig overraskende på noen av dem, men de finner nå ut at de arbeider på hvert på sitt felt. Men ingen av dem arbeider med film. Den ene er komponist og den andre koreograf. Det visste de ikke under samtalens gang, for den hadde jo dreid seg om innsikter som alle kunstnere har, uavhengig av sine respektive fagspesifikke kunnskaper. De to blir for øvrig straks enige om å lage et scenisk verk sammen. Forutsetningen for å få til et fruktbart samarbeid er jo allerede bekreftet tilstede, fordi de hadde møttes innen det store domenet som ligger i fellesrommet mellom alle kunstartene, hvor de hadde utvekslet reflekterte synspunkter og stilt tankevekkende spørsmål. De hadde opplevd hverandres kunstnerkompetanse, den som er løsrevet fra den unike kompetansen som er knyttet til det materiale som kjennetegner deres medium alene. Men denne kunstnerkompetansen – som da alle  kunstnere deler – er likevel nært forbundet med de overgripende innsiktene som ethvert enkeltfag tilbyr gjennom erfaring med det faget. Kall det gjerne visdom. Det er det det handler om. Innsikter som kan overføres fra en situasjon til en annen – fra en musikalsk figurasjon til en dansers bevegelse – eller fra en overflatetekstur i et maleri til tonefallet i en skuespillers replikk. Eller, om du vil, i en enda videre forstand – innsikter fra ditt fag som kan overføres til ditt syn på andre mennesker, og på den kultur du er en del av – og til syvende og sist – på det bildet du har av deg selv.

Men akkurat det eksistensialistiske perspektivet lar jeg ligge for nå, for det er nok å ta tak bare her – innen de kunstfagene som Kunsthøgskolen i Oslo omfatter. Utdanning innen kunstfag har alt for lenge vært underlagt en gammelvitenskapelig holdning til læring. Den går kort sagt ut på at det bare er gjennom inngående studier av faget alene at sann innsikt om faget kan oppnås. Jo lengre du trenger inn i ditt fag, inn i dets aller minste bestanddeler, desto større er også muligheten for å forstå fagets innerste hemmeligheter og kanskje til og med – til slutt, gjennom hardt og fokusert arbeid, skjønne hva faget egentlig handler om! Som om kunstfag utlukkende er en akademisk vitenskap. Men selv innen deler av vitenskapen i dag er det man kaller interdisiplinær tenkning omsider sett på som en berikende dimensjon – en dimensjon som tilfører den smale fagspesifikke fokuseringen et perspektiv som gir en mer fullverdig forståelse av faget. Det er altså ikke snakk om det ene eller det andre, men begge deler. Verdien av denne mer helhetlige tenkningen omkring ens eget fag ligger i vekselvirkningen mellom det å betrakte sitt fag i detalj på den ene siden og som helhet – innen en kontekst – på den andre. I dette vekselspillet mellom mikro- og makroperspektivet oppstår en energi – en dialektisk dynamikk – som gjør at din interesse og hengivenhet til faget ikke stagnerer og dør. Her på denne kunsthøgskolen er det fullt mulig å dyrke og kultivere en slik læringssituasjon uten større anstrengelse, fordi man bare kan løfte blikket og se over kanten av sitt eget fag og rett over inn i andres. Kanskje er det svaret som du søker i ditt eget fag – som du bare vet ligger der inne et sted – helt oppe i dagen innen et annet. Jeg vil derfor med en gang oppfordre alle kunstfagstudenter til å kikke bak kulissene hos hverandre og dyrke den undringen og ettertanken som oppstår i møte med andre kunstneres tenkemåter og forestillingsmodeller.

Fra mitt eget ståsted, hvor komponister og andre musikere ved musikkhøgskolen søker innsikt i musikkens abstrakte vesen, er det ofte påfallende hvor mye mer tydelig enkelte musikalske problemstillingene blir demonstrert og avklart av nettopp andre enn musikere. En arkitekt, for eksempel, løser ofte mange av de samme kompositoriske utfordringene som komponisten, og som ved å tegne og fortelle om dem kan løse komponistens musikalske floker på et inspirerende blunk. Og vi har opplevd dansere som tydeliggjør bevegelsens dynamikk og gestikk bedre enn det meste av musikk som finns. Og når vi får besøk av en skuespiller som forteller om fortolkning av tekst og illustrerer formidlingskunstens mange kvaliteter så overbevisende klart at tårene spretter, da er forbindelsen til musikerens forhold til notebildet overfor et konsertpublikum ganske påtagelig tydelig.

En ting er den generelle kunstnerkompetansen som ligger i det fellesfaglige området mellom de ulike kunstuttrykkene. En annen ting er den almenne estetiske kompetansen som vi som kunstnere håper, tror og forventer at våre mottakere har. Jeg har ofte kommet i prat med musikkelskeren, amatøen – den rutinerte konsertgjenger – som kan gi en levende og nyansert redegjørelse for opplevelsen av et musikkverk, uten en eneste gang å bruke musikkens faguttrykk. Den innsikten om musikk som kommer til uttrykk handler ikke så mye om musikk som fag og materiale, men mer om musikk som erfaring og opplevelse. Jeg føler at hvis jeg som fagmenneske bruker begreper, forestillinger og forståelsesmodeller fra det fellesfaglige område, så er muligheten for kvalifisert kommunikasjon med den almenne estetiske kompetansen større enn hvis jeg bare hadde brukt min fagspesifikke terminologi. Alternativet er jo trivielt pjatt – det går jo alltids an. Og selv seriøse medier – i sin bestrebelse på å nå ut til folk flest – hengir seg stadig oftere til hyggeprat når kunstnere skal intervjues eller deres kunst presenteres. Den ressursen som den kvalifiserte mottager representerer – med sin viktige estetiske kompetanse – er undervurdert av alle parter: kunstnerne, mediene og til og med av mottagerne selv. De lider av et generelt mindreverdighetskompleks fordi de ikke kan noe om kunst slik en kunstner kan det. I stedet burde de oppmuntres til å oppdage den kompetansen som de besitter om kunst som er minst like stor – om ikke større – enn den kunstneren selv har. Musikere går ikke noe mer på konserter enn ikke-musikere – heller mindre. Jeg tror ikke at de går på utstillinger eller i teater noe særlig oftere heller. Fordi de prioriterer å bruke tiden til å øve eller spille konsert selv – eller å skrive sin egen musikk. Dermed går de glipp av det enorme potensial for innsikt i sitt eget kunstuttrykk som ligger i mottagerens domene. Og jeg er sikker på at dette ikke bare gjelder musikere og komponister, men også utøvere av andre kunstuttrykk.

Det jeg har ønsket å fokusere på i dette lille foredraget er altså samspillet mellom tre ulike innsiktskulturer, om jeg får si det sånn. Den ene er den enkeltes eget kunstuttrykk. Den andre er den som ligger innen det fellesrommet som alle kunstuttrykk deler. Og den tredje ligger hos mottageren. Hvis du klarer å holde dette samspillet levende – dyrke det, kultivere det som en overordnet filosofi – står du sterkere og mer besluttsom overfor de uforutsette utfordringene du uavlatelig er konfrontert med som et kreativt tenkende menneske.

Lykke til med studiet!

Leave a Comment

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: